“Book Descriptions: «Det meste av livet mitt har jeg levd før 22. juli 2011. Likevel kan jeg nesten ikke huske hvordan det var før. Før vi måtte gjemme oss, før vi ble skutt, før Oslo ble sprengt.»
I 2011 var Tonje Brenna 23 år og generalsekretær i AUF. I denne personlige beretningen forteller hun sin historie om 22. juli, og årene frem til i dag.
Det er en intens øyevitneskildring fra Utøya. Det er en fortelling om å bli voksen, får egne barn og se ting med nye øyne. Og det er en viktig påminnelse om hva vi skal huske, når vi sier at vi aldri skal glemme.
Ti år etter terrorangrepet, setter Tonje Brenna sammen bruddstykker av minner, hendelser og erfaringer til en historie som stadig må fortelles om igjen. Til barn som ikke var født i 2012. Til ungdom, som var barn den gangen, men ikke husker. Til voksne sol vil vite mer.
Fordi vi aldri må glemme hva terror, drap ig frykt gjør med mennesker og et samfunn.
Den 22. juli gjemte Tonje Brenna seg for kulene på Utøya. Som generalsekretær i AUF fikk hun ansvaret for ungdomspartiets håndtering av etterlatte, pårørende, drepte og skadde. Da 22. juli-kommisjonen leverte sin rapport, jobbet hun på statsministerens kontor. I dag er hun fylkesrådsleder i Viken. I ti år har hun levd med konsekvensene av terroren, både på jobb og privat. Dette er hennes fortelling om hendelsene som endret henne - og Norge - og alle dagene etterpå.” DRIVE